Jeg nekter å tro at det bare er alderdommen som gjør oss alle så slitne. Aldri før har jeg hørt så mange mennesker snakke om hvor trøtte de er. Og sannheten er at jeg sjelden synes det har en direkte sammenheng med hvor mye de faktisk gjør.
Kanskje problemet ikke alltid er at vi gjør for mye. Kanskje problemet er at vi aldri lander.
Vi har blitt flinke til å stoppe kroppen, men dårlige til å hvile. Vi legger oss på sofaen med telefonen i hånden. Ser på TV. Sjekker meldinger. Scroller. Leser nyheter.
Kroppen ligger stille. Hjernen løper intervaller.
Og fordi vi fysisk ikke gjør noe, kaller vi det hvile. Men det er forskjell på å være inaktiv og å faktisk hente seg inn.
Jeg tror mange av oss mangler mellomrommene. De små periodene hvor ingenting krever oppmerksomheten vår. Vi takler dårligere og dårligere at ingenting skjer. Og kanskje er det nettopp derfor vi er så slitne.
Hvile trenger ikke være tre timer på sofaen. Det kan være ti minutter uten input. En gåtur uten hodetelefoner. En kaffe uten telefonen. Å sitte på bussen og bare sitte på bussen.
Vi snakker mye om søvn, trening og kosthold når vi snakker om energi. Du kan kjøpe alle gadgetsene du vil for å måle søvn, stress og restitusjon. Men får du vurdert din egen mentale landing?
Det er undervurdert hvor utmattende det er å være tilgjengelig hele tiden.
Hele tiden motta. Alltid reagere. Det er alltid noe videre og stadig noe nytt. Kroppen kan være helt stille samtidig som hodet fremdeles løper maraton med inntrykk.
Kanskje det ikke er en ny wellness-agenda du trenger. Kanskje du bare trenger å lande.